I februar i år møtte det opp to unge karer fra Vuku som ville begynne på judo i Levanger Judoklubb. Det var Jon Åge (14) og Jan Robert Ward (11). De kom på en forholdsvis liten nybegynnergruppe på 7-8 utøvere, men det gjorde at hver enkelt fikk enda bedre oppfølging enn vanlig og guttene viste iver både i oppmøter og målbevissthet på trening. Etter sommerferien dukket guttene opp igjen og ble nå flyttet over til gruppen med viderekommende barn og ungdom. I øyeblikket er Jon Åge, Jan Robert og to andre de eneste på gruppen uten farge på judobeltet, men før jul vil Vuku-gutta ta sin første gradering og få gule belter.

    

MOR ER TROFAST SJÅFØR
I høst ble det startet en nybegynnergruppe igjen og da dukket det sannelig opp en tredje bror, nemlig minstemann Stian Anders på 8 ½ år. P.g.a. manglende timetildeling kan klubben foreløpig tilby hans gruppe en trening i uken mens brødrene trener både mandag og onsdag. Fra neste høst blir det bedre når alle tre forenes på samme treningsgruppe.

Det er mor Anne Ma som er sjåfør og kjører mellom gården i Ulvilla og Levanger to dager i uka. Det er ikke bare å levere og hente en time etterpå, for onsdagene har yngstemann trening i en time fra kl. 17, mens de to andre trener to timer senere. Det blir for langt å kjøre heim i mellomtiden, så da er det bare å vente. Anne Ma bruker mye av ventetiden til strikking, så kanskje er det slekt og venner som under årets juletre vil finne varme småplagg eller annet som er "made in Levanger".

FAR TRENTE JUDO PÅ 80-TALLET
Vi undret litt på hva det er som får en hel familie til å engasjere seg så sterkt i en "u-verdalsk" og eksotisk aktivitet som judo. Under en prat med mor selv skjønner vi etter hvert at årsaken er noe sammensatt og litt tilfeldig. Anne Ma sier at de så annonse i lokalavisen om opptak av nye medlemmer, men interessen har egentlig sin begynnelse helt tilbake til 1980-tallet. Da var far i huset, Per Magnar, en stund med på judo hos oss og fikk med seg gult belte før han sluttet.

Imidlertid beholdt han judodrakten og etter hvert som familien økte og barna vokste var denne drakten en populær gjenstand enten det var for å kle seg ut under lek heime eller på karneval og teater i skolens regi. Vi ser ikke bort fra en smule fordekt historieforfalskning gjennom at for eksempel juleevangeliets Vuku-utgave av vismannen Baltazar var ikledd judodrakt på sin ferd mot krybben i Betlehem. Eller kanskje var det selveste erkeengelen som hadde den ære? Slik ble nysgjerrigheten på judo indirekte og sakte vekket blant familiens håpefulle, uten noen form for utilbørlig påtrykk fra foreldrene.

    

16 VERDALINGER MED I KLUBBEN
Nå er det ikke lenger snakk om kun en drakt i familien, men altså tre som brukes til det de er ment for. Foruten Wards er det i øyeblikket 13 andre Verdalinger blant judoklubbens rundt 90 medlemmer, men de fleste av disse har kortere vei til trening enn familien fra Ulvilla. Vi håper at alle klubbens verdalinger fortsetter med judo i lang tid ennå. Da kan de kanskje etter hvert danne stammen i en gjenoppstått Verdal Judoklubb som lar flere av Ward-guttas sambygdinger få innblikk i den flotte aktiviteten judo er.

06.11.2003 Johnny Lund
Til toppen