KONFIRMANTER BLE UTFORDRET PÅ ETIKK OG MORAL

Lørdag 11. januar hadde Levanger judoklubb en sekvens med etikk og moral satt inn i et kampidrettsperspektiv for de borgerlige konfirmantene i Levanger og Verdal. De som deltok fra judoklubben var Jørgen Hansen, Iver Tronstad og Alf Birger Rostad.

Ingen arbeider så regelmessig med fysisk utøvelse for å kontrollere motstandere som en kampidrettsutøver. Judoutøveren behersker mange teknikker så vel i stående situasjoner, som knestående og liggende. Dette er de klassiske kasteteknikkene, men kontrollteknikker; som holdegrep, bend og stranguleringer. Likevel er det ingen sammenheng mellom å være kamputøver og det å lefle med misbruk av fysisk makt. Gjentatt trening over år i forhold til kampsituasjoner leder til at utøverne utvikler en stor kunnskap om hvordan teknikkene fungerer på seg selv og hvor mye kraft som er nødvendig for å få ønsket effekt på andre.


Alf B. Rostad bruker judo som innfallsvinkel for å diskutere etikk og moral med konfirmantene

HVA ER MAKTMISBRUK?
Misbruk av makt og overgrep var et av de etiske dilemmaene de 37 ungdommene ble utfordret i forhold til. Alf ga et eksempel ved at de teknikkene som ble brukt i judotrening oppfattes som teknikker fordi alle er innstilt på rammene for utøvelsen. Noen av ungdommene fortalte at det drev med "lekeslåssing" uten regler. Når de understreket at de ikke hadde regler, så er det begrepet "lekeslåssing*" som i seg selv danner basen for denne aktiviteten. Det er viktig at såvel jenter som gutter driver med slik aktivitet, for å internalisere regelverk for interaksjon i et fysisk konstruert konfliktfelt.

På forhånd hadde Alf inngått et commitment så vel med foreldrene som ungdommene om rammene for aktiviteten. En annen del av denne felles enigheten var at de måtte akseptere en del smerte. Klubben har jo som et slagord at; smerte er godt. Ikke ut fra et selvdestruktivt, eller masochistisk element, men fordi kampidrettsutøveren må akseptere å bli påført smerte og håndtere den fysisk som mentalt.

HAMMER-SYNDROMET
Et sentralt spørsmål er hvor grensen går mellom legitimt forsvar og legitim utøvelse av makt og når dette utvikler seg til et overgrep. Legitim makt kan være i sammenheng med dørvakters jobb, politiets arbeid, arbeid på psykiatriske sykehus ol. Heldigvis er det et fåtall av oss som risikerer fysiske angrep. Det som er tankekorset er at et fåtall utsettes for majoriteten av fysiske overgrep og lemlestelse. For de som kommer ut for en situasjon der de selv er målet for fysisk vold, eller situasjoner der man må gripe inn og bistå andre, kan det være en utfordring å porsjonere mengden av fysisk kontroll over andre. Av og til er det f.eks. nødvendig å fysisk stoppe enkelte mennesker fra å volde skade på andre. Beslutning om intervenering og valg av metode skal ofte tas i løpet av noen sekunder. Jo flere verktøy man har, jo mer adekvat blir valget av verktøy og løsning. Mange lider under det såkalte "hammer-syndromet". Har man bare har et verktøy og at dette er en hammer, så bruker man hammeren til alle oppgaver. Også til å vaske vinduer og polere bilen. Ved å skaffe seg et stort verktøyskrin, vil valget av riktig verktøy til de forskjellige oppgavene bli vesentlig mer finslipt og kan sammenlignes med en tømrers.

DANNELSE AV PERSONKARAKTEREN
Disse ungdommene står på et tidlig stadium av voksenlivet. De skal fortsatt gjennom mye dannelse før de personkarakteren er dannet. For å skaffe seg mange verktøy til å navigere, sa Alf at de måtte ta de utfordringene de møter på alle livets arenaer. Dagens ramme for aktiviteten var judo; kampidrett og kampteknikker. Tilnærmingen til oppgaveløsningene var som det bruker å være i en litt større gruppe og varierte fra litt tilbaketrekning til sterk involvering, fra klovnerolle til seriøs oppmerksomhet, fra redusert koordinasjon til bra forståelse av teknikkene som vist. Det ble understreket at teknikkene ikke skal utøves på andre, som ikke har en enighet om hvilken aktivitet de skal utsettes for. Dette innebærer at man ikke skal bruke det offensivt og aggressivt mot andre - da blir det et overgrep.

Det er viktig for unge mennesker å skaffe seg mange konstruktive opplevelser som kan være til hjelp når de skal utvikle egne etiske ideer og tanker og at dette skal kunne transformeres til moralske handlinger, også når fristelsen til å foreta lettvinte løsninger er tilgjengelig. Muligheten til å kunne navigere i eget liv i forhold til rett og galt forbedres vesentlig. En av deltakerne ga uttrykk for at han ikke var fremmed for å løse en opphetet verbal disputt med å slå. Dette blir en stor utfordring, for individet selv, men også for de som måtte komme i kontakt med slike hardstlående argumenter. Samtidig understreker dette at det er viktig å diskutere etiske holdninger.

KRIGEN PÅ GAZA-STRIPA SOM EKSEMPEL
Vold og overgrep er svært aktualisert i disse dagene på bakgrunn av krigen på Gaza-stripa. I et område på størrelse med Oslo, men med tre ganger befolkningsmassen intervenerte 10 000 soldater. Dette har resultert i 800 døde og 3000 sårede. Man trenger ikke ta stilling til berettigelsen av konflikten som sådan, for å kunne fordømme det som skjer. Dette var tema i siste sekvens denne lørdagen. I samme sammenheng uttrykte Alf at om man ønsker å gjøre noe konkret i konfliktsituasjoner, kan FN-tjeneste være et alternativ. Dette med bakgrunn i hans egen erfaring og det faktum at "De Forente Nasjoners Fredsbevarende Styrker" mottok Nobels Fredspris i 1988. Man må samtidig ikke forstå dette dit hen at det kun er dette som gjelder som fredsarbeid. Det er det ikke. Det finnes andre uttrykksformer og måter å drive med fredsarbeid på.
En kjensgjerning er at noen må påta seg oppgaven og være villige til å være en buffer mellom de stridende partene. Dette er en medmenneskeutfordring så vel i Gaza, som i skolegården og som i arbeidslivet.

FRI VILJE
Alle individer har en fri vilje til å gjøre rett eller galt. Man kan problematisere omkring hvorfor man ikke valgte den moralske atferden, og forklare dette med at man ikke hadde noe valg. Jeg er enig i at å velge rett moralsk handling, kan være forbundet med smerte. Det hender at man opplever å stå alene mot majoriteten. Av og til kan det også føre til at man blir målskive for så vel verbale som fysiske angrep. Skal man ansvarliggjøres for sine handlinger kan dette bare knyttes til den fri viljen til å handle. Det er gjort en rekke fortolkninger av fri vilje, fordi utsagnet er uklart. Aristoteles sin definisjon fri vilje og sammenhengen med ansvarsproblemet på denne måten: "Om ikke viljen er fri, kan ikke mennesket gjøres ansvarlige for sine handlinger".

18.01.2009 A.B.R.

Til toppen