|
TØFFE TAK I SUNDSVALLCUP 15.12.01
I barneklassene kjempet Ole Johnny Westrum og Petter Thorsø
Johansen, og begge to viste god innsats. Marius Langfjord fra Steinkjer deltok også i barneklassen, og Arild de Vries
fra Namsos fikk 3.-plass både i ungdom og junior.
Rapport fra judoturen til Sundsvall 14.-16. desember 2001 Fra Levanger var vi ni stykker som reiste sammen med fem fra Namsos og to fra Steinkjer. Vi skulle vært 10 fra LJK, men som mange vet var Håvard Barkhall maksimalt uheldig på judoens juleavslutning og brakk begge bein i venstre underarm. "Rapportene" sier at det går relativt bra med Håvard, tross alt. Han har fått operert inn en skinne på hvert brudd. Det var noe nytt de skulle prøve; ekstra tynne skinner av titan. Tenkte nok at vanlig "grautstål" ikke var bra nok for den gutten. Vi ønsker god bedring. Tilbake til turen: Ole-Johnnys pappa, Jan Erik stilte med minibuss fredag 12.00 for å kjøre oss til Duved, slik at vi skulle slippe en drøss med skiftinger og tidspille via Hommelvik og Storlien. Fra Duved bar det videre med tog. I Østersund ble det et opphold på ca. 3 timer som ble benyttet til shopping og vandring i gågater. Noen sørget også for en matbit. Der traff vi forresten Martin og Angel (Daling Brenne) som hadde tatt med seg sine "gamle" foreldre til hotellhelg i Østersund. Tror nok de hadde litt lyst til å bli med oss videre. 22.15 var vi framme i Sundsvall hvor Wolfgang sto klar med sin minibuss og fraktet oss til dojon i to vendinger. Wolfang Biedron er en "judoinstitusjon" i seg selv. Han har i en årrekke drevet Judo Club Sundsvall som heltidsansatt trener og daglig leder. Han er opprinnelig tysk, men kom til Sverige for over 20 år siden. Wolfgang har 6. dan, dvs. 6. grad av svart belte, skjønt beltet egenlig er rødt og hvitt. Han er en førsteklasses judopedagog og han regnes som en sann norgesvenn. Da han oppdaget at Åpent TM i Levangerhallen kolliderte med deres egne Sundsvallcup i april, flyttet han omgående sitt stevne en uke. De kommer altså på gjenvisitt sist i april. Sundsvallklubbens dojo (judohall) er et gammelt verkstedlokale på rundt 500 m2 som de har innredet med 400 m2 judomatter som ligger der til enhver tid. Der er også en liten tribune som under seg har kjøkken, kontor, en liten butikk og garderobeanlegg. Da vi ankom hadde noen langveisfarende svenske klubber allerede installert seg, men det gikk greit å finne ganske brukbare soveplasser på judomattene. Nærmere midnatt kom bussen med ca. 25 fra Trondheim. Ved 01.00-tiden begynte det å bli stille og lysene slokt. Undertegnede var (som vanlig) førstemann oppe og fikk etter hvert liv i resten av Nord-Trønderne slik at de slapp kø til morgentoalettet. Etter frokost startet stevnet med barneklasser. Det gikk litt tid før NT-troppen hadde våre første i ilden. Først ute var Marius fra Steinkjer og noen fra Namsos, men snart var det Petters tur. Han gikk to kamper som endte med knepne tap. Den andre kampen hadde han vunnet hvis det hadde vært vanlig poenggiving. Petter (12) hadde en Waza ari og motstanderen tre yoko. Det skal egentlig gi seier til Waza arien, men svenskene eksperimenterte med "adderende poenggiving". Ippon ga 16 poeng, Waza ari 8 poeng, yoko 4 poeng og koka 2 poeng. Man kunne få Ippon med fire yoko og sammenlagt poengsum betydde alt, ikke type teknikk. Ole-Johnny (12) måtte gå opp i 13-16 årsklassen for å få motstandere og det tok han som en utfordring. Første kamp ble et ærlig tap mot en eldre og bedre utøver. Andre kamp ble det knepent tap, men der viste Ole-Johnny en "fighting spirit" som lover virkelig bra. Han fikk inn flere poenggivende teknikker og kan være godt fornøyd med innsatsen. Fra nyttår går Petter og Ole-Johnny over i ungdomsklassen og vil få motstandere på 13-16 år. Det kan bli tøft det første året, men hvis de er tålmodige blir dette skikkelig bra. Runar (13) deltok i sitt første stevne på Skogn i april og var nå med i sitt andre. Han stilte i nybegynnerklassen og møtte tre svensker. Runars første kamp åpnet nervøst fra hans side og han virket usikker på hva han skulle prøve på. Det endte med tap, men i de to neste kampene hadde Runar ristet av seg eventuelle nerver og plukket jevnt med poeng. Dette ga to velfortjente seire og andreplass i gruppen. Runars første judomedalje var et faktum. I Kines klasse var det smått med motstandere, så vår eneste "høne i kurven" måtte gå to kamper mot samme jente. Kine (15) avgjorde begge greit til sin fordel og fikk LJKs eneste gullmedalje. Det ble imidlertid så mange sølvmedaljer utover dagen at gjengen ble døpt sølvguttene. Små tildragelser til å etterape de mer berømte sølvguttene ble riktignok resolutt nedstemt. Arrangøren brukte "flytende vektklasser" og tilfeldighetene gjorde at Torje (15), Håvard T. J. (15) og Vidar (16) kom i hver sin klasse. Skjemaene viste at de ville få mellom tre og fire kamper hver. Når de først hadde reist så langt ville de gjerne gå flere kamper og lagleder ble beordret til å melde alle på i juniorklassen. Det samme gjaldt Arild fra Namsos, i samme klasse som Vidar i ungdomsklassen. Torje var først ut av våre gutter og gikk kort fortalt gode kamper som endte med kun ett tap og sølvmedalje. Håvard var nestemann og det gikk på samme måte med ham. Må bemerke at spesielt et par av kampene sto det virkelig respekt av. Håvard spilte ut nesten hele registret og satte seg skikkelig i respekt. Her ble medaljeutfallet det samme som med Torje. Vidar møtte Arild i første kamp. De kjenner hverandre ganske godt fra tidligere stevner og det virket vanskelig for begge å få inn teknikker. Arild fikk først hull på byllen med en koka. Like etter fikk han shido (straff) for noe dommeren mente var "pistolgrep" i Vidars draktarm. Det preget Arild litt videre, for han mente at dommeren gjorde feil. Vidar sa etterpå at han heller ikke ville gitt straff på den. Uansett, da sto de likt og Vidars større rutine begynte å vise seg. Han avgjorde kampen på en flott te guruma som Arild ikke greide å komme seg unna. Arild var veldig skuffet og kanskje litt preget av dette da han tapte sin neste kamp. Så ristet han tydeligvis alle negative tanker av seg; vant resten og berget en bronsemedalje. Vidar gikk en jevn sistekamp mot en god svenske. Denne gangen var det svensken som fikk inn den avgjørende teknikken. Ippon mente dommeren. Waza ari mente vi, men er kanskje ikke helt objektive så det var vel greit nok. Dermed kopierte Vidar sine lagkamerater med en sølvmedalje. I juniorklassen møttes Torje og Håvard i første kamp. Her så vi også to som kjente hverandre godt. Den ene prøvde og den andre avverget, og omvendt. Etter mange timer med randori på trening så det ut som de hele tiden visste hva motstanderen kom med, men etter hvert begynte Håvard å få et lite overtak og plukke poenger. Til slutt gikk det også hans vei, men begge skal ha ære av en helhjertet innsats som ble kommentert av flere svensker på sidelinjen. Torje ble uplassert i juniorklassen, men fikk nyttig kamp-trening. Ennå er det over året før han og Håvard er juniorer. Håvard kopierte resultatet fra "ungdom" og tok nok en sølvmedalje. Det ble avgjort i siste kamp, mot to år eldre Paul Heggem fra Trondheim. Paul var en av Håvards vanskeligste rivaler i U-klassen et par år tilbake, så dette var nok en seier som smakte. Nok en sølvmedalje ble også på Vidar i neste juniorklasse. Han møtte to svenske "brunbeltere". Vant mot den første etter variert og god judo, men møtte sin overmann i den andre kampen etter flere gode forsøk. Sistemann i ilden fra LJK var Ole-Jon (17). Han har vært uheldig og kanskje litt uoppmerksom i de siste stevnene og slett ikke fått ut sitt potensiale, men i Sundvall virket det som det var en helt annen gutt som gikk på matta. Han overrasket i alle fall lagleder med bestemt og resolutt teknisk judo som ga ham flere seire. Han også ble slått i siste kamp, men det forringer ikke helhetsinntrykket og Ole-Jon kunne med god samvittighet slutte seg til de andre sølvguttene. I samme pulje kapret Arild sin andre bronsemedalje. Når vi ser ungdom- og juniorklassene under ett må jeg si at dette er det beste jeg har sett av disse guttene i noe stevne. Selv om jeg ikke kan påberope meg særlig judofaglig tyngde, så har jeg i alle fall tyngde og slik jeg ser det var nivået i disse klassene jevnt høyere enn i de aller fleste norske stevner de har deltatt. Etter premieutdeling, dusj og påføring av diverse godlukter gikk vi til en pizzabule (Parma) og konsumerte hver vår pizza. Det var slike pizzaer som de lager på Venezia på Levanger. Prisen var hyggelig; 38 svenske kroner for en hel pizza og drikke til. Deretter var det ikke så mye futt igjen, så vi ruslet tilbake til dojon. Der rigget vi til en TV og fikk med oss håndballjentenes spennende kamp mot Jugoslavia, skjønt de fleste av ungdommene fant vel på andre ting; lekte på mattene eller spaserte en tur. Ved 23.15-tiden gikk Nordtrønderne til ro, mens Trondhjemmerne (som vanlig) bråkte på videre en stund. Litt over 05.00 lusket vi opp, pakket det siste og ble kjørt til sentralstasjonen. Forbindelsen til Østersund er dårlig på Søndager, så vi måtte ta toget sørover et par timer, til Gävle, for så å gå på Stockholmstoget til Duved, via bl.a. Østersund, men ikke Sundsvall. Et klokt hode kommenterte at Gävle ("Jævle") måtte være svenskenes svar på vårt "Hell". Forstå det den som vil. I Duved var trofaste Jan Erik på plass med bussen og etter en siste shopping på ICA (søndagsöppet) bar det endelig heimover. Og som det konkluderes med i alle viktige reiseskildringer i norsk stil var vi "alle enige om at det hadde vært en trivelig tur". I allefall sett fra min side. Dere foreldre kan være godt fornøyde med at når det gjelder generell oppfostring av norsk ungdom har dere gjort en god jobb med disse ungdommene. Med hilsen Johnny Lund PS: De andre lederne på turen var Pieter G. W. De Vries, Namsos og May Britt Lagesen, Steinkjer. |
