BRONSE TIL KINE MEINHARDT OG VIDAR LUND I JR-NM

Ankomst Sandnes:
Fredag 1. november reiste LJK-troppen til Sandnes for å delta i lørdagens junior-NM individuelt og lag. Kine, Torje, Ole-Jon og 2 stk. Håvard dro fra Værnes, mens Vidar og jeg (Johnny) kom fra Oslo og ventet på de andre på Sola flyplass.
I stedet for maxitaxi valgte vi i år å leie en Toyota Hi-ace fra utleiefirmaet "Rent a wreck". Bilen var ikke akkurat ny, men med hensyn på drift og sikkerhet slett ikke så ille som firmanavnet skulle tilsi.
To døgns leie kostet 790 kr. og det var mindre enn vi brukte til maxitaxi på samme sted i fjor. Dessuten slapp vi nå å gå flere km fra der vi skulle bo, Vølstadskogen Camping til og fra innveiingshotell og stevnehall. Dette var fjerde året at LJK brukte Vølstadskogen og med den "høviske framferd" våre utøvere framviser på reiser vil vi alltid være velkomne tilbake. Denne gangen ble vi tildelt et "campinghus" med tre soverom.

Innveiing og "John Blund".
Innveiingen fredag kveld på hotell Sverre gikk greit for vår del og deretter ble det kveldsmat og avslapping med kortspill på det store firemannsrommet. Før vi tørnet inn fikk vi telefon fra stevneleder Arild Maka med beskjed om at en utøver hadde trukket seg fra -100 kg-klassen til Håvard B., slik at den ikke ble offisiell. Han lurte på om Håvard ville gå opp til +100 sammen med den andre gjenværende og danne klasse sammen med den ene påmeldte i tyngste klasse. Vår mann brukte ikke lang tid på å akseptere tilbudet, selv om vi nok skjønte at det resultatmessig neppe ville slå ut til Håvards fordel. Deretter var det på tide å finne "loppekassa" og i god tid før middnatt hadde "John Blund" vært innom hos de fleste av oss.

Stressende morgen med flatt dekk:
Som vanlig når det er judostevne opprann lørdagen med sol og finvær. Etter frokost ble den unge, lovende lagleder (moi) en smule stresset da det ene bakhjulet på "vraket" var flatt. Heldigvis var reservehjulet på plass, men hvor var jekken? Kunne ikke finne den, men campingeieren forbarmet seg over oss og vi kom av gårde og ankom Giskehallen 10 minutter forsinket. For en gangs skyld var vi glade for at en arrangør lå litt bak skjema allerede fra start og utøverne fikk tid til forberedelse. På lagledermøtet kom det ikke fram noe kontroversielt, dessuten hadde Maka laget et ark med orienterning om det mest vesentlige.

Herrer -55 kg; Torje slått av Jigoro Kanos etterkommer:
Det var to kamparealer. Flere klasser gikk samtidig, men tar de her en etter en for ordens skyld. I herrenes -55 kg-klasse var det kun fire deltagere, forøvrig de samme som tok medaljene under 830-cup helga før. Da tok Torje gull, men NM skulle ikke bli hans dag denne gang. Han var riktignok litt småforkjølet, men det var neppe hele grunnen. Teknikkene satt ikke og det var noe kraftløst over Torje. Det var rett og slett en av de dager da intet fungerte og i et NM får det konsekvenser. Torje gikk på tre strake tap og er nå i angrepsposisjon i kommende stevner. Klassen ble vunnet av Torjes "rival" gjennom flere år, Erik Spæren fra Ippon. Forresten et poeng at samme Spæren, som har japansk mor, faktisk er tippoldebarn av gamle, salige Jigoro Kano. Trodde først det var en spøk, men det er bekreftet fra flere hold.

Damer -63 kg; bronsejenta Kine:
Kines klasse, -63 kg, hadde 8 deltagere delt i to forpuljer. Iblant trenger Kine et par kamper før hun tenner til, men lørdag var vår beste judojente (unnskyld; --dame) på hugget fra start og vant første kamp overbevisende. Motstanderen virket meget skuffet, så dette gikk nok ikke som ventet for hennes del. I innledende pulje ble det ett tap på Kine. Det kom mot Kine Osmundsen fra arrangørklubben Sandnes JK. Det skulle senere vise seg viktig at tapet kun ble på 5 poeng, for tre jenter sto med to seire, men vår Kine var den eneste med to ippon (10-poengere) og vant på det sin pulje. Dermed var hun klar for semifinale mot Rina Næss fra BK-Judo. Buskerudjenta er eldre enn Kine og har nok mer rutine, så kanskje trodde ikke vår utøver selv innerst inne at semifinalen kunne gå hennes vei. Rina avgjorde på et kast etter kort tid, men bronsen kunne ingen ta fra Kine. Det var uansett en uttelling godt over det lagleder ventet når oppsettet var klart. Kine fikk nok maks ut av dette NM, både når det gjelder innsats og medalje. Klassen ble selvfølgelig vunnet av sympatiske Maja Lynge Christiansen fra Drammen med nevnte Rina på sølvplass.

Herrer -66 kg; godt kjempet av Håvard T.J.:
Levangers andre medalje kom i herrenes -66 kg-klasse som tallmessig var NMs største med 16 deltagere. Der vi hadde med Håvard T. J. og Vidar. Håvard var uheldig med trekningen og var i første kamp satt opp mot den største gullfavoritten, Stålkameratenes Ørjan Bjørnmyr. Bjørnmyr innfridde og sto igjen med gullet til slutt. Håvard gikk offensivt ut og var absolutt med på notene, men nordlendingen hadde likevel bra kontroll og avgjorde til sin fordel. Vår mann fikk rekvalifisering mot Ippons Erik Møller i en kamp som var meget jevn. Begge plukket poeng, men i et forsøk på å påføre Møller straff dyttet Håvard motstanderen ut av kampområdet. Vanligvis er dette kurant, men intensjonen var litt for tydelig og Håvard fikk i stedet straffen. Derfor lå Møller foran på poeng ved kampslutt og Håvard var ute av NM. Etterpå var han klar over feilen og slett ikke uenig i avgjørelsen. Men Håvard fikk med seg nyttig kamperfaring på høyt nasjonalt nivå og får flere sjanser. På samme måte som Kine og Torje er han egentlig ikke jr. før neste år.

Herrer -66 kg forts.; bronse til Vidar:
Vidar møtte også en "Stålkamerat" i sin åpningskamp, men ikke av Bjørnmyrs kaliber. Som Torje slet Vidar med tett hals og hadde pusteproblemer i begynnelsen, men sto allikevel foran med en yoko etter full tid. I neste kamp skulle han opp mot Magnus Johannesen fra Ippon. Vidar og Magnus er treningskamerater ved NTG og kjenner hverandre godt etter hvert. Vidar visste at han hadde muligheten, men da måtte alt klaffe, for på sitt beste er Johannesen helt i norgestoppen. Kampen startet jevnt med et lite overtak til Bæringen og til slutt fikk han inn et kast som avgjorde kampen. Magnus tapte senere finalen og fikk sølv. Vidar måtte nå gå veien om rekvalifisering med mulighet for bronse. I tur og orden slo han Andreas Holmen fra Krogstad og Helge Løkken fra Trondheim og var klar for bronsefinale mot Robert Nystad fra Førde. Nystad har kun orange belte men er en snodig utøver som kan være vanskelig å gå mot. Allikevel hadde Vidar bra kontroll og fikk til slutt inn et kast som ga Wazaari (7 poeng). Med en Wazaari fra før ble det ippon til sammen, for 7 + 7 blir som kjent 10 i judo. Før dette trodde vi flere ganger at Vidar hadde avgjort, men for å si det mildt utsatte flere underlige dommeravgjørelser utfallet pinefullt lenge for oss som sto på siden. Men heldigvis bre det riktig vinner.

Herrer -73 kg; Ole-Jon: "Kasta mæ sjøl":
Klasse Herrer -73 kg hadde 11 deltagere og måtte som klassen under gå som cup. Med en mindre hadde det blitt to forpuljer, noe som trolig hadde vært en fordel for vår mann, Ole-Jon. Han fikk riktignok "walk-over" i første kamp, men måtte i neste opp mot sterke Marius Hallum fra Nesodden. Han ble som ventet for sterk og Ole-Jon måtte også innom rekvalifisering. Igjen ble det til slutt gull på vår utøvers første motstander.
I rekvalifisering mot Altagutten Kjartan Bjørnæs gikk Ole-Jon offensivt ut og hadde absolutt muligheter. Men så gjorde skogningen et mindre smart utfall som han bommet på og kampen og NM var over for Ole-Jons del. For å si det med hans egne ord: "Æ kasta mæ sjøl".

Herrer +100; ulykkesfugl Håvard B.:
Så var det vår alles kjære ulykkesfugl, Håvard B. som stilte opp i tyngste klasse for at det skulle bli offisiell klasse (minst 3 deltagere): I sin første kamp, som dessverre også ble den siste, møtte han 122 kg tunge "Hansa" Munkeby fra Ippon (opprinnelig Bodø). Dette er den samme som Reidar snøt for gullet under fjorårets NM, men da var han under 100 kg. Nordlendingen fikk godt tak på Håvard og kjørte i vei med et kast slik at Nordhaug-Nessets store sønn fikk venstre hånd bøyd med mye vekt over seg og noe måtte gi seg. Dessverre ble det hånda. Vi kan ikke bære nag til "Hansa" for det som skjedde, det var bare maks utur og kunne like godt skjedd mot en utøver med samme vekt som Håvard.

Diagnose armbrudd:
Undersøkelse ved regionsykehuset i Stavanger viste et brudd like ved håndleddet og et annet bein ute av stilling. Det ble operasjon sent lørdags kveld, men heldigvis fikk vi "Barkis", eller +100 som han nå heter, med oss tilbake når vi reiste heim søndag ved 13-tiden. Håvard stilte med gipset hånd, mens ferske røntgenbilder viste to nagler/skruer på plass i bruddene. Det var forresten de første bildene på lenge av Håvard hvor han ikke skjærer grimaser, så noe positivt kom det ut av det!! Tildragelsen var neppe populær på Nordhaug ettersom pappa Barkhall nylig var uheldig og knuste ene albuen i en ulykke på gården. Jeg lovte på vegne av dere andre funksjonsfriske judomedlemmer at i nødsfall får vi stille opp å ta et tak en helg eller to på bruket.

Dopingtestet:
På onsdagstreningen før NM måtte begge Håvard´ene og Ole-Jon stille på dopingtest og like etter at lagkonkurransene for juniorene var ferdig ble Kine og Vidar den samme ære til del. Det var første gang for begge og ble sikkert en interessant erfaring. Det hele var meget profesjonelt lagt opp med skjemaer, flasker, glass og drikke for "ofrene". Lagleder fulgte Vidar og etter å ha tømt i seg en halvliter solo gikk det greit å få fram de nødvendige dråpene. Dopingteamene fra NIF gjør en viktig jobb som er med på å dokumentere norsk judo som en ren idrett, samtidig som vi velger å ta det til inntekt for at LJK har utøvere nære- eller helt i norgestoppen for enkeltes del.

Lagkonkurransen:
Med "Barkis" ute med skade hadde vi kun fire utøvere igjen på juniorlaget. Når i tillegg et par andre var småsyke eller ute av form var LJKs lag bortimot sjanseløse i lagkampen og måtte ta til takke med fjerdeplassen i år. Må også nevne at alle på laget unntatt Vidar måtte gå opp en klasse for å få til lag. Det gjorde ikke motstanden lettere, selv om dette til dels var tilfelle på enkelte andre lag også.

Medaljene avglemt:
Stevnet ble tilsynelatene godt og profft arrangert, men det må sies å være en stygg ripe i lakken at medaljene ikke var på plass. Stevneleder forklarte det med at de hadde ligget så lenge på posthuset at de hadde blitt returnert. Han kom ikke direkte med noen beklagelse. Virket mer som et mislykket forsøk på å gi Posten skylden. Det er bare menneskelig å gjøre feil, så en klar beklagelse ville absolutt blitt akseptert. Nå ble det bare flaut. Foreslår at klubben går gjennom sine postrutiner. Stevne- og Terminkomiteen (STK) har dessuten laget et utmerket kontrollskjema som anbefales. Hvis det hadde blitt brukt ville man trolig oppdaget fadesen på et langt tidligere tidspunkt. Men uansett vil vi ikke ha noe i mot å delta på stevner arrangert av Sandnes Judoklubb. Når det gjelder Håvards skade vil jeg i allefall gi dem ros. De stilte opp med sjåfør som ble med til sykehuset, med Ole-Jon som assisterende lagleder og kjørte meg til og fra sener på dagen for oppfølging. Sjåføren er for øvrig far til Sandnes´ sympatiske judojente Trine Lise "Trini" Eknes som flere av oss kjenner fra tidligere stevner og treningsleirer.

Heimover igjen: ørn med forkjørsrett:
Lørdags kveld var alle slitne og kanskje litt preget av klubbkameratens uhell. Vi droppet banketten med chiligryte og i mangel av noe bedre ble det en snartur innom Mc Donald før vi gikk til ro ved 22-tiden.
Søndagens flytur gikk uten større dramatikk, men like før landing på Værnes gjorde flyet en uventet manøver som fikk noen av oss til å stusse. Etter landing forklarte kapteinen at årsaken var en ørn på kryssende kurs som insisterte på forkjørsrett, noe flygerne høflig ga den.

For NM-troppen:
Johnny Lund
05.11.02
Til toppen