|
Samling for Borgerlige konfirmanter i Levanger
Onsdag 17. november hadde Levanger Judoklubb for sjette år på rad ansvar for
en av samlingene til de borgerlige konfirmantene i regi av Humanetisk Forbund.
Det var to grupper med til sammen nesten femti deltakere.
VIKTIG Å BLI KJENT MED HVERANDRE
En del av opplegget skal være å bli kjent med hverandre, men også bli kjent
med seg selv gjennom å bruke judoens genuine elementer i forhold til å komme i
fysisk kontakt med hverandre. Først definerer man for gruppen hva som skal skje:
at man skal ha en del fysisk kontakt, at man skal gjennom noen tillitsøvelser,
at man skal lære noen judoteknikker som faktisk kan skade andre, og at det er en
øvelse i hvordan de behandler andre mennesker og kontroll og selvkontroll.
Når man representerer en kampidrett er det både viktig og riktig å fokusere
på at kamputøverne ikke utøver vold, men at det settes inn i et større
perspektiv der utøveren etter intensjonen skal være med å gjøre noe for andre.
Jfr. Jigoro Kanos: ”The Purpose of Judo Discipline.” Utdrag: “In this
way you are able to perfect yourself and contribute something of value to the
world. This is the final goal of judo discipline.”
JUDO MÅ KNYTTES OPP MOT VERDIER
Å bruke judo uten å knytte det opp mot verdier vil være hensiktsløst både i
judotreninga, men spesielt i en sammenheng der du skal inn i en gruppe som ikke
trener judo fast og formidle judoens, dine egne og storsamfunnets verdier.
Det er nødvendig med en ballast og kunnskap om ulike kulturverdier og hvilke
verdier som utgjør ”den gylne regel” i sammenligning med andre kulturers verdier
og tanker, eller det som kan stå for kulturenes felles verdier. Viktige etiske
verdier i vår del av verden er individets autonomi; ikke ta liv, gjøre godt,
ærlighet, rettferdighet, overholde løfter, ansvarlighet og medansvar.
MÅ BY PÅ SEG SELV
Man må by på seg selv, men samtidig må man opprettholde integritet i forhold til
de eksempler man bruker. Eksempler fra dagspressen er fine eksempler og man skal
ikke lete lenge før man finner eksempler på personer som har fått livet ødelagt
på grunn av andres manglende selvkontroll. Har man gjort en del erfaringer på
ulike arenaer gjennom livet, både kan og bør man bruke disse. Fordi disse ikke
er oppdiktede situasjoner, men er reelle hendelser der man kjenner hele
handlingsforløpet og ikke minst resultatet av handlingen.
Bruker man seg selv som eksempel må dette settes i sammenheng og man må bruke
en tilnærming som er hensiktsmessig. I motsatt fall vil man ikke oppnå den
tilstrebede oppmerksomhet og effekt.
ETIKK OG MORAL
Både i judo, men også i denne sammenhengen må begrepene etikk og moral være
kjente begreper, eller gjøre kjent for deltakerne. For barn og ungdom må man
forenkle begrepene. Ethos (etikk) kommer fra gresk og mos (moral) kommer fra
latin og betyr det samme; sedvane, skikk eller livsstil.
I vår tid har vi differensiert begrepene sånn at etikk er tankene våre
omkring hva vi skal gjøre. Etiske verdier er i utgangspunktet noe som er godt i
seg selv, noe som er avgjørende for våre handlinger. Våre handlinger, det vi
virkelig gjør, blir det vi kaller moral.
Etiske dilemmaer får vi når de ulike verdiene kommer i konflikt med
hverandre. Etisk refleksjon skal føre til moralsk handling. En etisk refleksjon
skal kunne kaste lys over viktige sider ved et etisk dilemma og føre til
handling. For å anskueliggjøre dette bruker jeg noen moralske dilemmaer der
situasjonen beskrives og der konfirmantene må gjøre seg opp en mening om hva de
burde gjort og ikke minst ville gjort i en aktuell situasjon.
Moralske problem får vi når viljen svikter. Dette kan være med bakgrunn i
manglende mot, mangel på evne til å gripe inn (for eksempel ikke sterk nok,
eller ikke flink nok til å prate), at man ikke vet hva man skal gjøre (for
eksempel handlingslammelse), eller at man mener andre har ansvar (for eksempel
politiet, foreldre eller andre). I mange tilfelle vil det være slik at man står
overfor problem som er større enn andre problemer. Det vil også være slik at
selv om man ikke gjør noe, så har det likevel konsekvenser. Situasjonene krever
et valg.
Målet er at konfirmantene skal ta stilling til problemeksemplene og drøfte
disse.
Pedagogen Piaget fant at barnas moralske utvikling og barnas moralske tenkning
utvikles i takt med deres intellektuell og tankemessige (kognitive) evner. Iflg.
forskerne Vogt og Berling oppviser barn og ungdom i alle land en tendens til å
utvikles til høyere stadier med stigende alder. For at dette skal skje må man
utvikle en demokratiserende kultur og gjennom samtalens mulighet bistå barn og
ungdom i deres utvikling.
MENNESKET HAR FRI VILJE
Hvis man er villig til å ta spranget og erkjenne at ”jeg” har en fri vilje. Ikke
ut fra den bibelske påstand at Gud har gitt menneskene en fri vilje, men ut fra
at den enkelte er ansvarlig for egne handlinger og har frihet til å gjøre valg.
Da må man ansvarliggjøre seg som individ i forhold til å gjøre riktige valg i
moralsk krevende situasjoner. Her brukte jeg historien om den dødsdømte
16-åringen i Falstad Konsentrasjonsleir/Levanger, som ble benådet pga at han var
mindreårig, men som svarte at han ikke hadde bedt om ikke å bli henrettet. Hvis
vi tar dette til inntekt for den fri vilje, er dette et eksempel på den ultimate
konsekvens for enkeltindividet - døden. Samtidig viste denne ungdommen en enorm
moralsk standard i solidaritet med sine meddømte. Dette var en historie som
burde gripe de – og som gjorde det.
HUMANETISK FORBUND GODT FORNØYD
Dag Fjøsne leder for borgerlig konfirmasjon i Humanetisk Forbund/Avd. Levanger
sa etterpå at han er imponert over evnen til både å få konfirmantene til å
engasjere seg i aktiviteten, men samtidig få de til å roe helt ned for så å
følge med på samtalen, følge de moralske og etiske betraktningene og engasjere
seg i de moralske dilemmaene.
Alf B. Rostad
22.11.2004
Til toppen 
|
